Å forstå dissosiasjon intuitivt er vanskelig, for vi skal forstå det fra vårt perspektiv som jo nettopp er en dissosiert opplevelse. Det er perspektivet som gjør det vanskelig.
Å dissosiere er i seg selv relativt enkelt å begripe, for vi gjør det hele tiden, som når vi påtar oss ulike roller i dagliglivet eller når vi utsettes for traumer og tvinges til å skape oss en ny forståelse av oss selv.
En dissosiasjon er opplevelsen av å være det vi er. Det vi tror vi er, bare fordi opplevelsen er så overbevisende – fra vårt perspektiv inni «simulatoren», inni opplevelsen.
Nå skal jeg prøve å ta forståelsen av dissosiasjon et steg videre.
Følg med, for det som kommer er sentralt for å forstå deg i forhold til altet bakenfor.
Når du elsker noe, søker du å bli ett med det. Du gjør det samme som Erfareren; du vil oppleve ting helt og fullt, for også du er en flik av Erfareren, har de samme egenskapene, og søker derfor alltid å oppleve.
Når jeg spiller gitar, tar et slag sjakk eller lager mat, så handler det om å være i det jeg gjør, fokusere fullstendig, leve meg inn i det, forstå og oppleve funksjonen og essensen i det jeg har foran meg. Da lykkes jeg best.
Dette gjør jeg ved å ved å møte utfordringen med hele meg: ta på ting med hendene, lukte, lytte, se, snu og vende på alt, skifte perspektiv, teste yttergrensene, bruke intuisjonen, ta inn helheten samtidig som du lar fokuset ditt skifte konsentrert mellom alt som inngår.
Akkurat som et barn, før det setter seg ned for resten av livet for å tenke, låse seg inne i sitt eget hode.
Å elske betyr å ta noe inn med hele seg, gjøre det til en del av deg selv, bli ett.
Å elske er å gi og ta i like monn.
Da svarer gitaren med velklang, maten kommer deg i møte ved å frigjøre duft og aroma. Sjakkbrikkene bare står der, men plutselig, etter en stund hvor det skjer ingenting, forstår du hva som er det rette trekket – fordi du fordypet deg i stillingen og mulighetene. Du erfarer det med hele deg.
Slik er kjærligheten.
Det er en sammensmeltning, intimitet, in-to-me-see (intimacy), som
Teal Swan pleier å si. Vi kaller det ofte «flow», du gir deg hen, lar deg oppleve situasjonen fra samme perspektiv som den «tingen» du har foran deg.
Tenk gjerne koffert – sex. Alle sansene dine er involvert. Partneren svarer tilsvarende med hele seg. Resultatet er forening, i beste fall en sterk og økende følelse av flow, som til slutt kulminerer i felles orgasme, forutsatt at du faktisk gir deg over og samtidig er vàr og responderer.
Slik er kjærligheten.
Det underlige er at jeg vet hva jeg skal gjøre – med gitaren, maten, sjakkbrikkene og kjæresten. Jeg har det i meg, evnen til å gå inn.
Det eneste jeg ikke må gjøre, er å tenke.
Tanker er basert på det vi ikke vet. Tanker er vårt verktøy for å håndtere frykt, for det vi ikke vet, ikke kjenner, ikke forstår, ikke mestrer, alt nytt – det som skaper frykt i oss.
Dessuten griper den ene tanken den andre og fører oss videre ut i mer frykt, inntil vi klarer å lappe sammen en slags fortelling som nesten gjenoppretter roen og tryggheten, men bare nesten.
Ikke tenk!
Er det ikke akkurat det vi alle har erfart, at flow oppstår når vi nettopp ikke tenker?
Jeg kan levere en fantastisk gitarsolo, hvilket jeg noen ytterst få ganger har gjort, og aner ikke etterpå hvordan jeg fikk det til. Jeg er ute av stand til å forklare hvordan det lykkelige øyeblikket oppstod, annet enn at jeg gikk inn i musikken med hele meg.
Det rare er at de som hører meg spille mitt livs gitarsolo, også opplever en form for flow. De kjenner det igjen og responderer – likt som meg selv. Også de flyter inn i musikken og opplever noe «magisk». Også de har i seg denne evnen til å gå inn i ting og kjenner det på seg når det lykkes.
Hva er denne evnen vi har som skaper flow?
Det er evnen til å oppleve!
Erfarerens eneste evne – er i deg også. Det er også din eneste evne.
Du har en drivkraft i deg til å oppleve fullt og helt.
Jeg kan ikke gjøre annet enn å kalle den ved sitt rette navn, kjærlighet.
Kjærlighet er å gå fullt og helt inn i noe, å oppleve det som om du var det, som om du er ett med gitaren din og dere smelter sammen i flow, i kjærlighet.
Du er i stand til å nesten bli en gitar, hadde det ikke vært for at simulatoren du ble født inn i forteller deg med overbevisning at du er et menneske.
Så sterk er kjærligheten.
Jeg lærte dette av Alma.
Det er bedre å ha elsket og tapt, enn aldri å ha elsket.
Lord Tennyson (1809-92)Denne boken er sannelig full nok av store ord allerede. Min fortelling om dissosiasjon stopper der, for dette kan du perfekt selv. Jeg skal likevel etterlate et spørsmål som du selv må ta stilling til.
Opplever gitaren min å være seg selv?
Gå inn i spørsmålet.
Mitt svar er ja, ikke fordi jeg kan begripe det, men fordi alt som hittil er sagt, tilsier at slik må det være.
Oh
The machine of a dream
Such a clean machine
With the pistons a pumpin'
Аnd the hubcaps all gleam
When I'm holding your wheel
Аll I hear is your gear
With my hand on your grease gun
Oooh, it's like a disease, son
I'm in love with my car
Got a feel for my automobile
Get a grip on my boy-racer rollbar
Such a thrill when your radials squeal
Queen: «I'm in love with my car
