Den aller første opplevelsen, det lille pustet, den nesten umerkelige endringen, anelsen, innskytelsen, eller hva det nå var som Erfareren hadde, måtte tolkes – og plutselige «eksisterte» det et «noe»; en abstrakt idé.

Abstrakte idéer er en mental opplevelse i Erfareren, akkurat som du kan oppleve abstrakte idéer i ditt sinn. Fordi Erfareren er alt, er Erfarerens mentale idéer tilstede overalt.

Dette aller første, minste, abstrakte «noe», er med et slag overalt, fordi det finnes ikke noe annet.

For å kunne illustrere de videre mekanismene, må vi gi «noe» et navn, så jeg velger å si at dette aller første var en «prikk» eller et «punkt». Det spiller egentlig ingen rolle hvilken konseptuelle idé det var, vi er uansett på et stadium før absolutt alt annet.

Med «prikker» «overalt», oppstår avstander (rom), med avstander oppstår tid, med avstand/tid oppstår hastighet (lyshastigheten) osv. Hvordan disse tingene bare oppstår, er beskrevet i punkt 5 om emergens.

Dette tilsvarer inflasjonsfasen i fysikken, altså øyeblikket da universet plutselig bare var der og i løpet av ekstremt kort tid, 10-32 sekunder, utvidet seg til en kolossal størrelse.

Fordi det er snakk om en abstraksjon, tok det egentlig null tid, men andre faktorer (punkt 6) gjorde at det fra vårt perspektiv, som er «inni tiden», tok bittelitt tid.

Det som ble dannet i dette ene øyeblikket, var abstraksjonen romtiden, altså «teppet» av avstander og tid som vi befinner oss inni.

« Previous Next »