Frontpage Summary Full text (free) Audiobook (free) Buy the book Videos Podcasts

22.11. Meditasjon og bønn

I en idealistisk, abstrakt verden spiller meditasjon og bønn en viktig rolle.

Meditasjon er å stilne Egoet og i stedet «lytte til stilken», intuisjonen, og slik få direkte erfaring med det «sanne», den kollektive tolkningen, konsensus-virkeligheten. Nå bruker jeg spirituell terminologi, men jeg tror du ser at jeg likte godt kunne brukt vitenskapelige termer.

Jeg har forklart hele kjeden fra ideen om et punkt, via hardcore fysikk, til det dissosierte Egoet. Vi forsøker nå å kvitte oss med Egoet for å se hva som befinner seg bakenfor – opprinnelsen, Erfareren.

Meditasjon er en privat ting, en bevegelse bort fra Egoet og inn i det kollektive.

Bønn er det motsatte, et forsøk på å påvirke det kollektive, bidra med private tanker inn i Erfarerens universelle Tanke.

Er det ikke utrolig at vi mennesker har forstått dette med bønn i årtusener?

Vi har til alle tider erfart at det virker, men det bør være trygt å påstå at vi ikke har visst hvorfor det virker, ikke i vitenskapelig forstand.

Hvordan vil vitenskapen forklare bønn? Den kan ikke. Idealisme kan. Er ikke dette et ytterligere hint om at idealismen er korrekt?

Nå får du altså en forklaring.

Bønn virker fordi alle vi «marionettdukker» faktisk fritt kan blande våre tanker inn i de eksisterende, kollektive – og gjennom det forstyrre, den i utgangspunktet forhåndsbestemte, dynamikken. Bønn virker fordi tanken bak bønnen er den samme ene Tanken som er alt.

«Gud» og vi tenker bare litt ulikt om ting og tang.

Bønn blir sterkere når det er mange som fremfører de samme tankene sammen. Det samme gjelder «tro». Når mange tror det samme, dannes det en sterk, mental attraktor og denne påvirker alt, også i det kollektive. Det oppstår normalisering og maskering av alternative forestillinger.

Kompleksitetsdynamikken og det at Tanken er én, gjør at tro virker.

Tro kan dermed faktisk flytte fjell, men da kreves det en ekstrem mental «vilje».

Meditasjon er å lytte og utslette Egoet, bønn er å påvirke Kilden, skape endringer i det deterministiske.

Ut ifra dette er det er spørsmål som melder seg:

Er det jeg holder på med virkelig viktig?

Ja, for du kan være sommerfuglen som forandrer alt.

Alt starter med en enkelt hendelse.

Dessuten kan du med ditt Egos frie vilje velge å omdefinere noe i det kollektive, på godt og vondt. Du har makt til det, men du må forstå hvordan det virker for å få det til og det krever mye vilje.

Dette betyr ikke at du finner opp noe nytt, du tar bare andre valg i Mønsteret, imot de kollektive attraktorene. Mønsteret er fortsatt der, uberørt. Det er tolkningen av Mønsteret som påvirkes; det som jeg kaller Kilden og det Kollektive. Det er den kollektive konsensus-tolkningen vi opplever – som utgjør den verdenen vi ser i våre sinn, før Egoet trår til med sine forvirrede ting.

Selv går jeg rundt dagen lang og dytter på litt her, trekker unna noe der.

Jeg ser på meg selv som en katalysator, og det har jeg gjort siden jeg var ung. En katalysator er noe som hjelper til i en prosess uten selv å inngå i den. Begrepet kommer fra kjemien.

For eksempel vil en katalysator i eksosanlegget til en bil sørge for at forbrenningen blir mer fullstendig og utslippene mindre. Men katalysatoren forbrennes ikke, forbrukes ikke, den bare er der og bidrar.

Hvorfor nevner jeg dette?

Jo, la meg igjen få peke på denne egenskapen vi mennesker har som vi ikke alltid forstår fullt ut, nemlig intuisjon.

Jeg listet opp en rekke ulike former, og sa da at jeg i tillegg har registrert ytterligere en type intuitiv visshet som ikke nevnes så ofte, følelsen av at ting henger sammen over lang tid.

Jeg ser tilbake på hendelser og forstår i ettertid hvordan de er forbundet. Jeg ser at det ene ledet til det andre og at det var en mening, et formål, et mål under utvikling lenge før jeg ble klar over det.

Skjønner du hvor jeg vil hen?

Dette predestinerte løpet ligger i Det kollektive. Det er trådene som holder marionettdukken på plass og leder den gjennom livshistorien.

Vi kan ikke se det mens det skjer for da har vi fortsatt hendelser foran oss som ikke er opplevd, men vi ser det tydelig i ettertid.

Det er lagt en vei.

Nå vet du hvorfor det er slik.

Stol på din intuitive kunnskap.