Gravitasjon oppstår som den første kraften både i fysikken og i vår teori.Den andre fasen i fysikken før inflasjonen begynner, er
Den store foreningsepoken (The grand unification epoch), hvor den første kraften oppstår, nemlig gravitasjon.
De tre andre fundamentale kreftene vi kjenner fra naturen (elektromagnetisme, den svake og den sterke kjernekraften), er på dette stadiet forenet i én kraft,
Elektrosterk interaksjon (Electrostrong interaction).
Dette er nesten i samsvar med vår teori. Vi har sagt at først kom forestillingen om at bevegelsesenergi skaper opplevelsen av masse – og samtidig at det må finnes en kraft som holder ansamlinger med masse på plass der de faktisk oppstår. Hadde ikke denne sterke kjernekraften eksistert, ville alt føket fra hverandre.
Gjennom konseptene masse og kraft, er også akselerasjon og gravitasjon konseptualisert. Alt dette skjer i samme øyeblikk, mens Mønsteret er under utvikling, tidlig i inflasjonsfasen.
Gravitasjonen får umiddelbart effekt på all videre utvikling, på et hvert «punkt» med masse, uansett om det er del av en tett ansamling eller ikke.
Den sterke kjernekraften, derimot, påvirker kun ansamlinger av punkter som først er blitt tolket som «mikropartikler». Denne tolkningen oppstår umiddelbart, men det kreves et enormt antall emergente mellomstadier og ansamlingene må øke i størrelse med en faktor på 1019, før forestillingen om de minste partiklene vi kjenner til i atomkjernen dannes, kvarkene.
I fysikken mener man derimot at Den sterke kjernekraften først oppstod ved slutten av Den store foreningsepoken, altså umiddelbart før inflasjonen, da alle krefter bortsett fra gravitasjon var forenet i én kraft – den elektrosterke kraften.
En slik forenet kraft er kun noe teoretisk og den er aldri påvist eksperimentelt (
ref). I vår teori er en konstruksjon som dette unødvendig og inngår da heller ikke.
Fysikken sier også at like før inflasjonen blir denne teoretiske, forende kraften splittet i to – til den sterke kjernekraften og den elektrosvake kraften. Den elektrosvake kraften leder videre til elektromagnetisme, som vi nå skal ta for oss.