Opplevelsen av Mønsteret er opplevelsen av rom, tid, bevegelse, masse og gravitasjon. Dette bidrar trolig til opplevelsen av selve det å «være», altså det å være «bevisst», ved siden av å oppleve endring, energi.

Mønsteret som Erfareren forestiller seg, har i seg selv ingen mening, ingen tolkning.

Det er kunnskap i basal form om en uendelighet av «punkter» som fyker rundt og danner et mønster etter fastlåste lover, ingenting annet.

Et «felt», som fysikken ynder å kalle det.

Egentlig finnes ikke punktene, kun bevegelsene som danner mønsteret, kun kunnskapen. Fordi det er vanskelig å objektifisere «bevegelse», har jeg inntil nå i stedet brukt begrepet «punkt i bevegelse».

Hvordan oppleves det for Erfareren å ha denne kunnskapen?

Ja, du må igjen spørre deg selv.

Hvordan oppleves det for deg å ha kunnskap om det tredimensjonale rommet som omgir deg og som også er inni deg?

Hvordan opplever du tid og bevegelse og tyngdekraft og masse?

Alle disse konseptene har sine tilhørende qualia som er nettopp de du selv opplever. Det er god grunn til å tro at dette er selve opplevelsen av å være i live, av bevissthet.

La oss ta det enda en gang, for dette er helt sentralt:

Erfareren, eller den universelle Kilden, Gud eller hva du vil kalle det – skaper forestillingen om en uendelig stor dynamisk struktur, et fluktuerende mønster – Mønsteret.

Dette skjer umiddelbart etter at idéen om det første «noe» er skapt.

Med våre ord, i vår opplevde verden, må vi uttrykke det slik, altså snakke om «etter». Egentlig oppstår strukturen utenfor tiden – i den store, universelle væren som bare er.

« Previous Next »