Å dissosiere betyr å separere, splitte eller skille noe i mindre deler.

Livet ditt er en dissosiert opplevelse i den universell bevisstheten til Erfareren.

Alt som eksisterer, er i denne kollektive bevisstheten, både som mentale forestillinger (idéer) og som opplevelser (tanker, noe materielt, følelser osv.).

Den universelle, ene Erfareren har en opplevelse av å være alt det forestilte, alt som finnes i hele verden til alle tider, tidligere og kommende – på en gang.

Du har den samme evnen til å konseptualisere og oppleve, men perspektivet ditt er et annet, og dermed opplevelsen også. La oss ta det litt ned på jorden.

Du forestiller deg for eksempel å være ulike roller; som mor, prosjektleder på jobben, håndballkeeper osv. Du skifter med letthet mellom dem. Slike skifter kan også forårsakes av traumer og mentale lidelser – eller du dissosierer når du opplever en situasjon som uvirkelig eller at den på merkelig vis ikke angår deg.

Dette er altså dissosiasjon og vi driver med det kontinuerlig alle sammen, enten vi er «normale» eller «unormale», for slike skiller er bare kulturelle konvensjoner.

Bak alle rollene dine ligger det en «hovedrolle», som er din forestilling om hvem og hva du grunnleggende sett er. Også denne er en dissosiasjon, men i dette tilfellet altså en dissosiasjon i den universelle Erfareren.

Dissosiasjonen skjedde (for alvor) da du ble født og begynte å oppleve deg selv som en kropp med en posisjon i rommet, tiden osv. Fra dette perspektivet skaper du dine mentale forestillinger som også oppleves som qualia, dvs. noe «virkelig».

Dette er det man i spirituell lingua kaller «Ego».

Du tror du er «deg», og du opplever å være «deg», men egentlig er du Erfareren som har én av utallige dissosierte opplevelser.

Dette betyr at du fremdeles har kontakt med og besitter alle Erfarerens egenskaper og kunnskaper, fordi du selv faktisk, helt konkret, er en del av Erfareren.

Rollen din som «deg» skygger for, maskerer alt dette.

Siden du hele tiden har fokuset ditt rettet «utover» mot den emergente fremveksten som er ditt liv, er du blind for det bakenfor. Du ser ikke innover mot det du dissosierte fra og egentlig er, og du er heller ikke klar over hvilke fantastiske evner du har og alt du vet.

Noen ganger trenger likevel «Kilden» igjennom, altså Erfarerens totale kunnskap og opplevelser, «Det kollektive», kaller jeg det ofte.

Dette oppleves som intuisjon; sann, umiddelbar kunnskap hinsides analytisk logikk og forklaring.

Intuisjon er noe Egoet ikke kan forstå, for Egoet er bare en opplevelse i Det kollektive. Egoet er en emergent tolkning lenger ut i emergens-kjeden og forstår og opplever bare det som det selv har fantasert frem.

Egoet er bladene på treet. Stammen er Det kollektive, Kilden for alt intuitivt, all virkelighet. Hele treet er Erfareren.

Intuisjonen kommer derfor frem når Egoet legges vekk for en stund, hvilket et umulig å gjøre gjennom bevisst handling, for det du er «bevisst», er Ego.

Intuisjonen oppleves, ganske riktig, som «noe annet», og kan nås gjennom meditasjon, hallusinogener, mer og mindre mystiske ritualer etc.

Dette er gammel kunnskap blant menneskene, og den var mer levende før enn nå. I vår tid har vi skapt et Ego-basert samfunn. Samtidig er samfunnet vårt så sykt og vi selv så stresset, at mange tvinges til å se «annerledes» på både seg selv og alt annet.

Da kommer det bakenfor frem, det egentlige, det som er uberørt av ditt Ego. Dette kalles en «spirituell oppvåkning», hvilket som regel er en tøff reise fordi hele perspektivet ditt endres.

« Previous Next »