Hvordan skjer utviklingen videre? Hva er det som driver den?
Når Erfareren tolker noe som en idé, oppstår det alltid samtidig ytterligere noe nytt.
Et eksempel:
Dette bildet er malt av Giuseppe Arcimboldo i 1591 og er et portrett av Rudolf II, som var konge over Østerrike og Ungarn. Han er fremstilt som Vertumnus, årstidenes Gud, derfor valgte den italienske maleren å komponere bildet ved å sette sammen ulike frukter.
Erfareren fungerer nettopp slik, den prøver å finne ut hva noe ukjent er ved å assosiere det med noe kjent, tolke det som noe kjent. Da kan frukt bli til ansikter.
Et annet eksempel kan være et barn som ligger på gresset og titter opp på drivende skyer. Barnet forestiller seg fabeldyr, prinser og prinsesser.
Gjennom emergens oppstår orden av kaos, eller kosmos fra kaos, som grekerne sa.
Ved enhver tolkning dannes det råstoff for ytterligere tolkninger.
Dette «råstoffet», det nye «noe», består av den siste tolkningen, kombinert med alt annet som allerede er tolket, altså eksisterende kunnskap.
Emergens er dermed hovedprinsippet for all skapelse. Den skjer ikke ut ifra noen plan, Guds vilje, eller noe slikt. Den skjer av nødvendighet, fordi enhver endring fører til nye endringer. Det er uunngåelig.
