Dersom du nå er forvirret, er du i godt selskap.

Det vi står overfor er en solid sirkeldefinisjon.

Den eneste logisk mulige løsningen på en slik definisjon som biter seg selv i halen, er at alt er det samme. At det ikke eksisterer noe som kan gå i sirkel fordi ingenting er separat eller ulikt noe annet.

Det tenkte og det som tenker er det samme.

Det opplevde og det som opplever er det samme.

Det er egentlig åpenbart. Logisk og filosofisk åpenbart, men ikke intuitivt åpenbart for oss som står midt i det.

Vi ser det ikke klart fordi vi er dette tenkte som tenker. Vi er inni sirkelen og vi er sirkelen.

Samtidig.

Svaret ligger i at alt er ett og at vi må forstå vårt eget perspektiv korrekt.

Fra vårt perspektiv opplever vi alt mulig, masse hendelser, ting, følelser, tanker. Det arter seg som noe konkret, abstrakt eller subjektivt. Alt på en gang, skilt fra hverandre i tilsynelatende vesensforskjellige kategorier. I myriader av tilsynelatende separate objekter. I et ukjent antall subjektive, private erfaringer. I et uendelig spekter av følelser og qualia.

Men alt er ett.

Alt er det samme.

Alt er opplevelse, qualia.

Det kan ikke eksistere uløselige problemer.

Det er rett og slett umulig, for opplevelsen av verden og deg selv kan ikke bestå dersom det hele ikke hang sammen. For alt henger sammen. Det er ett system. Alt er ett.

Ja, vi opplever logiske sirkler.

Vi opplever selvforsterkning, at teoretiske utlegninger biter seg selv i halen og blir umulige paradokser.

Vi opplever feedback-sløyfer som forsterker prosesser slik at de går mot uendelig.

Men alt er ett.

Paradoksene befinner seg inni dette ene.

De fremkommer når det ene splittes til deler som holdes opp mot hverandre.

Det faktum at vi overalt i matematikken og naturen finner sykluser som tenderer mot uendelig er nettopp et klart signal om at «uendelig» er opphavet til det hele.

Det ene som er alt, er uendelig, må være uendelig fordi alt vi kjenner utvikler seg mot enten ingenting, null, total ikke-væren – eller mot noe uendelig stort – eller mot tallet 1, som også ofte er tilfelle.

Ingen av disse prosessene vi observerer fra vår posisjon inni sirkelen, inni verden, når noen gang frem til sitt sluttpunkt. Det er umulig, for de er skilt ut fra dette sluttpunktet.

De er definert og har sin eksistens fra det faktum at de tilsynelatende er noe annet enn det ene.

Alt i verden har oppstått og oppstår kontinuerlig gjennom deling, splittelse, kontraster, relasjoner.

Splittelse er endring, energi.

Splittelse skaper mer splittelse, fordi alt som endres blir opplevd og tolket og opplevd og tolket.

Dette er Erfarerens funksjon, en nødvendig konsekvens av endring.

« Previous Next »