Tid, rom, bevegelse, masse, energi, krefter, partikler, atomer – hele universet er noe Erfareren forestiller seg, og også opplever, som qualia.
Qualia er opplevelsen av tyngden til en stein, lukten av brød, sorgen over tapt kjærlighet, grønnheten i et blad, formen på bladet, på treet, bakken, sykkelen din, katten, fjellet, havet, skyene og stjernene på himmelen.
Himmelen er tenkt. Melkeveien er tenkt. The Big Bang er tenkt – av den universelle ånden.
En hver forestilling er ledsaget av qualia, enten i form av
- opplevelsen tanke,
- opplevelsen av en ting eller noe abstrakt, eller
- opplevelsen av å være tingen, eller det abstrakte, for den saks skyld.
Er vi nå i ferd med å lage en merkelig tredeling, et kunstig system?
Nei, tvert imot.
I alle de tre formene er det snakk om opplevelser.
Vi kan heller si at Erfareren er brutalt konsekvent, den opplever – uansett og hele tiden.
Opplevelser kan ha uendelig mange uttrykk, men de er og blir opplevelser.
Du fungerer nøyaktig slik.
All ånd fungerer på denne måten, nødvendigvis, når vi sier at alt er denne ånden. En universell ånd fungerer ikke slik det ene øyeblikket og sånn det neste.
Ånden opplever, den erfarer. Derfor gir jeg den navnet Erfareren.
På en eller annen mystisk måte må altså også du være «tenkt», samtidig som du beviselig også tenker.
Ikke minst har du dessuten en opplevelse av å være «noe for deg selv», et separat individ. Du opplever å være deg, ikke en fluffy, allestedsnærværende ånd.
Hvordan henger dette egentlig sammen?
Det tenkte har selv evnen til å tenke, liksom?
Det er noe her vi ennå ikke har forstått dybden av.
Qualia blir ofte beskrevet som opplevelsen av egenskaper ved noe, kvaliteten ved noe. Det lyriske ved diktet, det lengtende ved musikken, våtheten i regnet, det metalliske i en stekepanne, lyset som reflekteres overalt, varmen fra Solen.
Begrepet qualia er ukjent for mange, og selv de som kjenner det godt, forstår det nettopp slik jeg nå beskrev det. Qualia er tillegget, det ekstra, den ytterligere dimensjonen, kvaliteten som springer ut av noe annet.
Qualia er opplevelsen av musikken som kommer fra notene, instrumentene, musikerne. Det høyere som transcenderer det materielle.
Dette høres flott ut, men er for snevert.
Qualia er et faktum.
Du opplever qualia her og nå, i mengder av varianter.
Alt du ser rundt deg og alt du opplever inni deg er ledsaget av qualia.
Ledsaget?
Er qualia noe separat, utenfor, over eller i tillegg til tingene de er knyttet til?
Nei, det er nettopp poenget.
Noe slikt er ikke mulig.
Hvordan skulle vi kunne skille qualiet fra tingen som «skaper» qualiet?
Verden er ett. Alt er qualia.
Tenk på en fiolin. Den er en ting. Strengene er ting. Buen er en ting. Molekylene i luften som settes i bevegelse av strengene, er ting. Ørene og hjernen din er ting.
Og fra dette oppstår det en subjektiv opplevelse av musikk, som ikke er ting, men som vi velger å gi et eget navn, qualia.
Hvor skjer overgangen fra ting til musikk?
Hva er forskjellen på de to begrepene, på de to kategoriene, som er den filosofiske termen for noe som er «vesensforskjellig».
Her er vi igjen ved spørsmålet om hvordan ånd og materie forholder seg til hverandre, dualismens store problem. Dette er det tilsynelatende skillet mellom det materielle og den subjektive opplevelsen som vitenskapen ikke har funnet ut av.
Dette er «The Hard Problem».
Svaret er banalt.
Det eksisterer ikke noe skille.
Dualismen er feil.
Ting og qualia må være det samme. Aksiomet vårt dikterer det.
Qualia eksisterer og er noe universelt og elementært, altså noe som forekommer overalt og ikke kan brytes ned i noe mindre eller annet.
Qualia er selve det Descartes snakker om når han sier «cogito, ergo sum» («jeg tenker, altså er jeg til»). Han snakker om at vi tenker. Å tenke er en opplevelse, qualia.
Det Descartes ikke gikk til bunns i, er at både tenkingen, og tenkingens konsekvens – at jeg opplever å være til som noe både åndelig og materielt – er det samme.
Descartes var dualist1, selv om han huskes mest for å ha pekt på det sjelelige med en vitenskapelig finger.
Vi tar nå det steget Descartes ikke tok.
Vi spør hva som er opphavet til både det å tenke og det å være til.
Alt må være qualia, opplevelser.
Opplevelsen av den fysiske fiolinen er i essens det samme som den mentale, subjektive, opplevelsen av musikken den skaper.
Vi har snakket om forestillinger og qualia mange ganger. Vi har sagt at begge deler er noe Erfareren driver med, evner den har. Erfareren kan forestille seg ting mentalt. Den opplever noe og danner seg en forestilling om hva dette noe er. Den skaper et konsept, en idé, en tanke.
Opplevelsen av selve det å tenke er en variant av qualia.
Erfareren har også evnen til å oppleve det tenkte, naturlig nok, for alt Erfareren gjør, er å oppleve.
Den kan «kjenne» hvordan tenkt lys med en viss frekvens oppleves som fargen gult. Den tenker et eple og opplever et eple. Det oppleves nøyaktig slik du opplever et eple.
Å tenke et eple og oppleve et eple fremstår for deg som to ulike ting.
Nå sier jeg altså at forestillingen om et eple og opplevelsen av et eple har noe viktig til felles. De er begge qualia.
Tanken eple oppleves på én måte, som tanke med et innhold.
Dette innholdet – formen, tyngden, strukturen, konsistensen, fargen og lukten «eple» – oppleves som noe helt annet, nemlig et «materialisert» eple.
Skulle de to liksom være det samme?
Kan du oppleve et eple bare ved å tenke det?
Selvsagt ikke.
Dette skillet skal likevel bort, for jeg fastholder at alt er qualia.
Alt er opplevelser.
Ta en liten pause, for dette er krevende ...
Er du klar for det neste steget, det som handler om deg?
Okey.
Den ene, universelle Erfareren opplever en mengde ulike inntrykk, som i sum danner forestillingen om et menneske. Kombinasjonen av atomer, celler, vev, organer, hud, hår og lemmer skaper den høyere emergente tolkningen «menneske».
Denne tolkningen blir også opplevd.
Også du er en erfarer og opplever at det står et menneske foran deg. Det ser høyst materielt ut. Opplevelsen av det materielle er qualia.
Det er akkurat som når du forestiller deg at du holder et eple i hånden.
Du opplever eplet som noe materielt, med tyngde, form, farge, struktur, lukt og smak. På samme måten opplever du også mennesker rundt deg.
