Elektromagnetisme er informasjonsbæreren i universet.Tiden fra slutten av inflasjonsfasen ved 10
-32 sekunder og frem til 10
-12 sekunder kalles den
elektrosvake epoken. Da dukker det opp en rekke eksotiske partikler, som W, Z og Higgs-bosoner.
To krefter var virksomme: gravitasjon og den sterke kjernekraften. Prosessen med å forme partikler og gi dem masse var såvidt igang.
I vårt idealistiske verdensbilde ble ansamlinger gitt stadig høyere, emergente tolkninger. Ansamlingene ble tolket som at det var noe som føk rundt og rundt i konsentrerte områder og som derfor hadde ekstremt høy bevegelsesenergi. De fungerte som slynger med ujevne bevegelser. De ble holdt på plass i sin observerte posisjon av den sterke kjernekraften.
I løpet av denne uhyre korte tiden dannes grunnlaget for det som om et øyeblikk skal bli til kvarkene, men de dukker først opp i neste fase.
Den elektrosvake epoken har fått navnet sitt fordi fortsatt har ikke
elektromagnetismen eller
den svake kjernekraften (stråling) oppstått. De to fundamentale kreftene er fremdeles kombinert i
den elektrosvake kraften.
Ved slutten av epoken skjer det ifølge
Wikipedia en
fasetransisjon. Det må ha hendt noe som gjorde den tidligere forståelsen av den kombinerte, elektrosvake kraften upresis, ugyldig.
En fasetransisjon er en endring av tolkning, en overskrivelse av tidligere kunnskap. Et eksempel er når vann blir til is, eller damp kondenserer til vann. Det er altså ikke bare snakk om å føye til et nytt medlem til kategorien «eple», ikke bare en utvidelse av et konsept.
Det skjedde noe som forandret selve forestillingen om hva den elektrosvake kraften er. Det ble forstått at den er to ting på en gang.
Det kan sammenlignes med at frukt plutselig blir forstått som epler og pærer. En fasetransisjon er en dramatisk endring av tidligere kunnskap, en emergent nytolkning som endrer svært mye, akkurat som vinter med is er noe ganske annet enn varm sommer med rennende vann.
I en verden skapt av tanke er dette den naturligste ting, selve essensen i begrepet emergens. Kunnskap utvides, splittes og retolkes kontinuerlig.
Men hovedregelen er at kunnskap bekreftes. Man ser det man tror er et eple, tar en bit og konstaterer at det er et eple. Definisjonen av «eple» er gjennom dette blitt ytterligere bekreftet.
Hva som skjedde under akkurat denne fasetransisjonen i den elektrosvake epoken, er det for oss umulig å spekulere om. Heller ikke fysikken har noen fullgod forklaring.
Wikipedia sier følgende:
Lite er kjent om detaljene i disse prosessene.
Samtidig kan vi konstatere at ved 10
-12 sekunder inntrer det som kalles electroweak symmetry breaking. Her oppstår blant annet
Higgs-mekanismen som gir partikler masse, og på dette tidspunktet oppstår de to siste av de fire fundamentale kreftene i universet, nemlig
elektromagnetisme og det vi kaller radioaktiv stråling eller
den svake kjernekraften.
Wikipedia:
Etter at den elektrosvake kraften ble splittet, har de fundamentale interaksjonene vi kjenner til – gravitasjon, elektromagnetisme, den svake og sterke kjernekraften – alle tatt sin nåværende form. Fundamentale partikler har sine forventede masser, men temperaturen i universet er fortsatt for høy til å tillate stabil dannelse av mange partikler vi nå ser i universet. Det er ingen protoner eller nøytroner, og derfor ingen atomer, atomkjerner eller molekyler. Alle sammensatte partikler som dannes ved en tilfeldighet, brytes nesten umiddelbart opp igjen på grunn av de ekstreme energiene.
Dette med Higgs-mekanismen har vi allerede snakket om. I fysikken er det denne som delvis gir noen partikler masse, men bare ca to prosent av den, og ikke til alle partikler. Hvorfor?
I vår teori har vi sagt at masse, altså «tyngde», kan forklares med at bevegelsesenergi oppleves som masse, og at ansamlinger av «noe» – altså partikler – må ha masse og samtidig en sterk kraft for å kunne holde seg samlet. Hele argumentasjonen startet med at ansamlinger faktisk eksisterer, fordi mønsteret i romtiden uunngåelig skaper dem.
Partikler som ikke tolkes å inngå i ansamlinger får dermed ingen masse, så lenge de ikke beveger seg. Fotonet er det mest nærliggende eksempelet.
Fysikken og matematikken i alt dette er svært komplisert. Det eksisterer mange fysiske teorier og usikkerheten omkring prosessene er stor.
Med vår uhyre enkle, idealistiske modell, må vi bare konstatere at Erfareren har kreert konseptet elektromagnetisme, som er en kraft. Under bestemte betingelser er det denne som skaper fotoner, lys. Vi vet fra fysikken at fotoner er det som gjør at vi kan se omgivelsene rundt oss.
Krefter er «felt». Et felt er idéer, lover, kunnskap i Erfareren. Elektromagnetisme er en lov som først og fremst handler om elektrisk og magnetisk tiltrekning og frastøting.
