15.16. Ekvivalensprinsippet
Vi har oppdaget at akselerasjon og gravitasjon konseptuelt er det samme.
Her kommer noe interessant. Dette er velkjent i fysikken, men likevel verdt å påpeke.
Enkeltpunkter som fyker forbi en tung ansamling av punkter utsettes for gravitasjon; en kraft, energi, som endrer punktenes bane, skaper akselerasjon bort fra den opprinnelige banen.
Akselerasjon og gravitasjon fungerer dermed likt.
Akselerasjon er endring i banen som følge av en ytre energi, en ytre kraft.
Gravitasjon er endring i banen som følge av et drag, en kraft som kommer fra ansamlingene selv.
Effekten er den samme og i denne situasjonen er de også det samme: Kraften, energien, endringen, skapes av massen til ansamlingene som resulterer i gravitasjon som agerer på punktene og gir akselerasjon.
Det interessante er at vi dermed har oppdaget Einsteins ekvivalensprinsipp, som sier at om vi utsettes for akselerasjon, vil dette oppleves identisk med å bli utsatt for gravitasjon.
Det klassiske eksemplet går slik:
Tenk deg at du befinner deg i en heis som henger i tomt rom. Heisen begynner å bevege seg oppover med stadig økende fart. Du opplever konstant akselerasjon og kjenner at du blir presset ned mot heisgulvet.
Tenk så at du står på Jordens overflate og kjenner tyngden din. Kraften som drar deg mot bakken er gravitasjonen som skyldes den enorme massen til Jorden.
I begge tilfeller opplever du det samme. Dersom du i begge situasjonene har bind for øynene og ikke vet hvor du er, vil du ikke kunne skille de to opplevelsene fra hverandre. De er ekvivalente.
Det aller mest interessante er at, såvidt jeg vet, har ikke fysikken noen forklaring på hvorfor ekvivalensprinsippet er gyldig.
I vår teori fremkommer det enkelt og elegant.
Legg også merke til at vi har dannet oss en forestilling om hva gravitasjon og akselerasjon er uten å introdusere et eget kraftfelt, gravitoner eller andre hjelpemidler.
Gravitasjon i vår fremstilling er noe fundamentalt som oppstår før forestillingen om partikler. Dermed kan jakten på gravitonet avlyses.