Tid, avstand og endring er overalt, derfor er bevegelse overalt.

Avstander og tid i sum tolkes altså som bevegelse, men er bevegelse nødvendig?

Kunne ikke fenomenet bevegelse eksistere kun som noe abstrakt, noe teoretisk mulig, mens punktene som sådan oppleves å stå stille?

Hvorfor må bevegelse skje?

Det kan tenkes minst to svar.

Det første ligger i Erfarerens funksjon.

Når konseptet «bevegelse» er kreert, er det samtidig skapt et qualia, en nødvendig opplevelse av bevegelsen. Og når Erfareren overalt observerer romtid, observerer den også overalt bevegelse.

Det andre svaret er igjen endring, energi – det første som Erfareren lærte og det eneste den dermed er nødt til å gjenta i absolutt alle påfølgende sammenhenger.

Ikke-endring er umulig, verden hviler oppå konseptet og opplevelsen av endring.

Dersom endring ikke lenger skjer, stopper all videre utvikling opp, ingenting nytt konseptualiseres eller oppleves. Null verden.

Fysikken er for øvrig enig, uten energi skjer ingenting.

Hvor hurtige er bevegelsene? Skjer de langs rette linjer? Langs kurver? I så fall hvorfor? Hvordan?

La oss se nærmere på dette, for bevegelsene har avgjørende betydning i fortsettelsen. Bevegelser skjer kontinuerlig overalt, men hvor raske er de?

« Previous Next »