Dette peker mot metoden vi skal og må bruke videre. Vi skal samle indisier og indusere, bygge en sak, sannsynliggjøre – helst utover enhver rimelig tvil.

Dersom noe er slik – er det mest logisk, nødvendig, vitenskapelig bevist eller sannsynlig – at da må det også være sånn. Det ene følger med stor sannsynlighet fra noe annet.

Du må si deg enig underveis, fra steg til steg, slutning til slutning.

Hvordan fungerer dette i praksis?

Et eksempel:

Jeg erfarer og du påstår at også du erfarer.

Min påstand er dermed at vi begge er bevisste.

Er du enig? Er det lov å påstå noe slik? Hvordan kan det bevises?

Prinsipielt, fysisk, filosofisk og logisk er det altså umulig å bevise. Men samtidig erfarer jeg/du at det finnes mange milliarder mennesker som påstår det samme som oss, at også de erfarer.

Det er sannsynlig at de har rett, fordi de er så mange og unisone, men vi kan ikke vite.

Vi har et indisium som peker i en bestemt retning, men dette ene er ikke nok. Vi må prøve å skaffe flere indisier, og helst komme opp med noe som summerer seg opp til å utelukke andre alternativer.

« Previous Next »