Kortversjonen er at i Almas nærmeste familie har det vært schizofreni, flere selvmord og flere adopsjoner.
Maria, Almas eneggede tvillingsøster, døde 40 år gammel. Hun hadde et barn som også ble adoptert bort, akkurat som Alma adopterte bort sitt.
Marias barn har vært ute i offentligheten og gitt uttrykk for sin sorg og smerte, og har fått stor sympati og anerkjennelse for å våge å være åpen og sårbar.
Faren til Almas datter Helene døde 50 år gammel uten å ha truffet datteren. Helene, som jeg har et barndomsbilde av i albumet mitt fra 1985, er den jeg kjenner størst medynk for, uten dermed å rangere hendelsene på noe vis. Jeg har hatt henne i tankene i alt jeg skriver.
Etter søsterens bortgang har Alma tydeligvis isolert seg.
Hun har ingen kontakt med familien, men holder seg stort sett inne, alene, i leiligheten sin. I perioder reiser hun til en hytte på fjellet og er alene i naturen der.
Dette er det jeg har fått høre og vet. Slik ser jeg det for meg.
Jeg vet mye annet også som jeg ikke kan fortelle.
Detaljene er ikke viktige, det er mer av det samme, og det er en stor grad av alvor i dem.
I mine øyne ser det ut som om alle Almas relasjoner har gått i stykker.
Er jeg overrasket?
Er det ikke nøyaktig det samme som har skjedd og skjer med meg selv?
Er ikke dette en helt naturlig konsekvens av det å våkne spirituelt; at man ikke lenger tåler folk som er blinde? Det gjør rett og slett for vondt å gå rundt og forstille seg, det nytter ikke lenger.
Alma tror jeg er blind.
Hva tror jeg om henne?
Jo, hun er i varheten, det tror jeg.
Det er min tanke om henne. Kanskje lurer jeg meg selv til å tenke positivt, kanskje har hun klart seg mye bedre enn jeg tror.
Hun tok steget bort fra alt det syke, lot det fare, for det var alt sammen bare resultatet av frykt og nedarvet smerte. Hun våknet og så. Hun var der allerede da jeg traff henne i 1985.
Slik tenker jeg.
Hun visste alltid om noe annet, som meg.
Vi flyter, fordi vi ser og vet.
Hun på sin måte, jeg på min.
Släpp det där mörkret
Snälla släpp det där mörkret
Det finns inget att se där
Det finns inget för nån
Bara släpp det där mörkret
Bara säg vad du tänker
Bara säg vad du känner
Det är din tur
Det måste vara din tur
Alla har sagt nu
Bara lämna allt på vägen
Eller häng det över mig
Ta ett tåg om det känns
Meningsfullt för dig
Ta tåget varsomhelst
Men släpp det där mörkret
Jag blir osäker nu
Är det jag eller du
Som släpar runt det där mörkret
Lars Winnerbäck: «Släpp det där mörkret»
