Unntaket er at det også finnes en bok som formidler disse innsiktene. Den er ulik alle andre bøker, bortsett fra de store religiøse skriftene fra et par tusen år tilbake.
Denne boken er vår tids «bibel», men den skiller seg fra Bibelen ved at den ikke er dogmatisk og aldri skal kunne danne grunnlag for organisert religion. Rettighetene forvaltes av en stiftelse som skal påse at dette ikke skjer.
Boken heter «A Course in Miracles» (ACIM). Dersom den er ukjent for deg, anbefaler jeg at du prøver å lese den. Det vil ta minst et år. Boken er lagt opp slik, med daglige leksjoner.
Du finner den, gratis, her:
A Course In Miracles.
ACIM er ført i pennen av Helen Schucman (født 1909, død 1981), ble utgitt i 1975 og er på ca. 1330 tettskrevne sider.
Schucman var professor i medisinsk psykologi ved Columbia-universitetet i New York fra 1958 og til hun gikk av med pensjon i 1976. Hun drev med både klinisk virksomhet og forskning.
I følge Schucman selv, er boken et indre diktat fra Kristus, altså et automatskrift.
Selv var hun halvt jødisk ved fødsel. Familien hadde en hushjelp som var baptist og som angivelig påvirket henne i kristen retning som barn. Schucman besøkte Lourde i Frankrike som 12-åring og hevder at hun hadde en spirituell opplevelse der.
Senere i livet så hun på seg selv som ateist – ikke-troende.
ACIM benytter kristen terminologi.
Det snakkes om Gud, Guds rike, Kristus og Den Hellige Ånd. Boken er likevel ikke kristen. Dette sier Schucman selv og det er åpenbart for enhver leser. For ikke-kristne kan det være forstyrrende i starten, men denne hindringen fordunster raskt.
I min forståelse kan «Kristus» oversettes med Den universelle bevisstheten. «Guds Rike» er tolkningen som skjer i Den universelle bevisstheten. «Den Hellige Ånd» er rett og slett intuisjon, den direkte kontakten med det bakenforliggende, som vi snakket om
tidligere.
Boken gir først og fremst en skildring av psykologiske mekanismer, løsrevet fra dogmatisk religion men forenet med det essensielt religiøse. Samtidig viser den hvordan kjernebudskapet i alle religioner er det samme og hvordan de kan forenes gjennom nettopp å betrakte verden på korrekt vis; som noe utelukkende mentalt, spirituelt.
Jeg har aldri lest noe så dypt.
Noe så sant.
ACIM befinner seg i en annen liga enn nesten all annen litteratur.
Unntaket er religiøse skrifter som jo handler om det samme, men ofte er forurenset av uklarheter og menneskeskapte regler – vanetenking aggregert gjennom århundrer.
Boken er tunglest. Den fremstår som kryptisk for de aller fleste.
Wikipedia sier at den er blitt omtalt som «New Age psykobabbel» og «en satanistisk forførelse».
I mine øyne er ACIM en intellektuell bragd, i den grad at det er umulig å tenke seg at en enkelt person, psykologiprofessor eller ikke, skal kunne ha skrevet den. Les selv og bedøm påstanden.
For meg gav A Course in Miracles mening. Mer enn det. Jeg fant alt jeg har tenkt i denne boken. Bekreftelse på bekreftelse. Den ene logiske, rasjonelle, vitenskapelig holdbare, psykologisk gyldige forklaringen etter den andre.
Dessuten tar den steget til neste etasje og forklarer universet, all fysikk, alt biologisk liv … ALT … i en samlet fremstilling som ikke står tilbake for noe vi tidligere har fått utlevert fra religionene.
Ok. Det er store ord. Jeg mener det.
Men ACIM krever sin leser.
For å forstå, må du kunne ta inn teksten intuitivt, men samtidig se logikken som formidles. Et stort antall mennesker fører en løpende diskusjon på nettet om hvordan boken skal forstås. Det er utgitt en mengde litteratur rundt selve hovedverket.
